27 Avslutnings-
konsert

"Lachrymae: Reflections on a song by John Dowland” er den fulle tittelen på Brittens verk,  et sett på ti variasjoner over den sørgmodige “If My Complaints Could Passions Move” av den engelske renessansemesteren Dowland. I motsetning til hva som er vanlig, venter Britten helt til slutten av stykket med å presentere temaet i Dowlands opprinnelige versjon, der det etter en temmelig turbulent ferd klinger himmelsk og befriende. Men først i konserten: Dowlands original.

"Jeg har en glødende kniv, en kniv i mitt bryst. Å ve! Den skjærer så dypt i enhver glede og lyst." Dette er åpningslinjene fra den tredje sangen i Mahlers "Sanger fra en veifarer", og understreker hva denne syklusen handler om. Den unge Mahler ble forlatt av en vakker sopran ved navn Johanna Richter, og komponerte disse sangene i et forsøk på å komme over tapet. Åpningssatsen er bittersøt. Mahler skildrer den vakre vårdagen hvor bryllupet finner sted - men ikke hans eget. Men han aner håp: Naturen er i full blomst og så uendelig vakker! Men fortvilet innser han at det viktigste aldri mer vil blomstre: Hans egen lykke.

Og etter en litt molefunken første avdeling skal vi avslutte festivalen med et av de vakreste musikalske punktumene som settes kan, Brahms' annen pianokvartett. Særlig de to første satsene kan ikke beskrives som noe annet enn å vandre i en musikalsk versjon av Babylons hengende hager, med prakt og skjønnhet hvor enn man snur seg. De to siste satsene har et mer folkelig preg, briske og sjarmerende om hverandre.