07-08 Sen kveldskonsert

Utgitt med den anonyme tittelen “Klaverøvelser, bok fire” er Goldbergvariasjonene et av musikkhistoriens rikeste verker, myteomspunnet og hypnotiserende på tilhørerne siden tilblivelsen i 1741. Bach skal ha komponert verket for den søvnløse grev Kayserling, som i sin tur ga cembalisten Johann Gottlieb Goldberg i oppgave å lulle ham i søvn. Som det heter: La aldri sannheten komme i veien for en god historie.

Litt harde fakta: Det innledende temaet, Aria, utbroderes med 30 “forvandlinger”, som Bach kaller det. Disse er delt inn i ti grupper á tre variasjoner, og hver gruppe avsluttes med en kanon (tenk Fader Jakob, bare litt mer komplisert.) Men i variasjon 30, når man forventer en avsluttende kanon, disker Bach opp med et såkalt quodlibet, en musikalsk form hvor flere melodier spilles oppå hverandre i perfekt harmoni. Her vil man kunne dra kjensel på en kjent norsk barnesang som jeg vil påstå alle i publikum har blitt sunget for eller sunget selv, før quodlibetet toner ut i makeløs stillhet og hele verket rundes av med en reprise av den innledende Aria.

Goldbergvariasjonene er opprinnelig komponert for cembalo, men i kveld høres verket i det populære arrangementet for stryketrio av den russiske fiolinisten og komponisten Dimitrij Sitkovetskij.