06 Kveldskonsert

Brahms var 20 år da han komponerte sin første pianotrio, men noe måtte han ha grublet på, for 35 år senere fisket han den frem igjen og skrev om praktisk talt alt. Kun et skralt skjelett står igjen av den opprinnelige trioen, men de viktigste elementene lot Brahms beholde: Det herlige åpningstemaet, den langsomme satsens mystikk og finalens driv. Der åpningstrioen har ungdommelig skarphet og nese for detaljer fremstår den sene utgaven som velfødd og generøs, her er det de lange, uavbrutte linjer og harmonisk prakt som er det viktigste. Scherzoen lot Brahms stå uforandret.

Schönbergs første kammersymfoni er et frekt, nesevist verk med begge benene plantet i romantikken, og ble møtt med begeistring ved uroppførelsen i 1908. Men da det wienerske publikum etter hvert innså at Schönbergs plan var å dissekere hele tonaliteten, endte en senere fremføring i Wien i tumulter og slåsskamper, og konserten ble avbrutt. For å sikre flere fremførelser laget Schönbergs kollega Anton Webern et arrangement for fem instrumenter. Musikken er i et sammenhengende, frodig sveip, enormt oppfinnsom, nesten kaotisk, men ender i et triumferende brøl.

Og kanskje lengtet Schönberg iblant tilbake til sin ungdoms Wien, til det sene 1800-tallets fjonghet og eleganse med Johann Strauss' ubekymrede wienervalser i bakgrunnen. I 1925 gjorde Schönberg et nedstrippet arrangement av mesterens Kaizerwalzer, uten annen grunn enn kjærlighet til musikken og et ønske om å fremføre den i private kretser. Strauss komponerte Kaiserwalzer til ære for Franz Joseph 1., keiseren som regjerte over Habsburgmonarkiet i 68 år frem til sin død i 1916. Bare ni år senere må dette ha virket som en helt fjern fortid, i et Wien i politiske tumulter og med dunkle ideologiske skyer på himmelen.