05 Lunsjkonsert

Beethoven irriterte seg over suksessen til septetten for strykere og blåsere. For ham var det lettbent, uforpliktende musikk han nærmest skrev i pausen mellom de store slagene med klaversonater, strykekvartetter og symfonier. Det er ikke ukjent at komponister får mark av sine største slagere, Grieg kunne for eksempel ikke fordra Dovregubbens hall. Men septetten viser sider av Beethoven vi iblant kan glemme: Lystig, melodiøs og med stort overskudd. Og jammen er det ikke trikkefører Syversen som dukker opp i første sats.

Mozarts geni var ikke å være nyskapende, men å perfeksjonere allerede eksisterende former som opera, symfoni og pianokonsert i den grad at etterfølgerne rev seg i håret og innså at her måtte man bare finne på noe helt annet. Men med formen tysk lied (sang) med pianoakkompagnement drev Mozart litt nybrottsarbeide: Her smelter tekst og musikk sammen til små, inderlige dramaer av få minutters varighet.

Johann Strauss er fortsatt valsekongen, men navnebroren Richard Strauss var ikke dårlig han heller. Hans galante opera Rosenkavaleren med handling i Wien på 1700-tallet har et vell av fantastiske valsemelodier, her sydd sammen til en herlig potpurri av en tsjekkisk fiolinist ved navn Váša Příhoda.