04 Sen kveldskonsert

​​På 1800-tallet oppstod etter hvert en lengsel fra sivilisasjon mot natur. I Norge ble bondens enkle, sunne liv idealisert; lenger sør i Europa så man med lengten i blikket på sigøynernes uforpliktende, omstreifende livsførsel i Guds frie natur. Visst fantes bekymringer, men dem kunne man bare danse og synge bort! Og dette handler Dvoraks sigøynersanger om: Båndet mellom menneske og natur, gleden ved musikk og dans, men fremfor alt, livet i frihet.

Maurice Ravel skrev sine egne sigøynermelodier da han komponerte sin virtuose "Tzigane" for fiolinistinnen Jelly d'Arányi, men det skulle man ikke tro! Ravel har sydd sammen ymse dansesatser til en gyllen potpurri hvor det hele avsluttes med en czardas. Her går musikken fortere og fortere - helt til det rett og slett ikke går lenger.

Johannes Brahms hadde som 58-åring avsluttet sin komponistgjerning, men da han hørte den unge klarinettisten Richard Mühlfeld tok pensjonisttilværelsen brått slutt. Inspirert av Mühlfelds betagende spill var Brahms raskt i gang med en kvintett for klarinett og strykere. Dette er lavmælt, gripende musikk med høstlig preg. I mellomdelen av andre sats høres virvlende toner i klarinetten over et skjelvende teppe av strykere, og kanskje har Brahms her prøvd å etterligne det ungarske sigøynerinstrumentet cimbalom, et godt gammeldags hakkebrett der lyden frembringes ved å slå og rulle på strengene med køller. Og selv om verkets avslutning innbyr til en mer permanent avskjed hadde Brahms andre planer: Pensjonisttilværelsen var nå permanent utsatt, og det skulle strømme flere mesterverker fra hans hånd.